Vi samarbeider og konkurrerer

Ulsteinkonsernet har gått i arv og er nå på tredjegenerasjons hender. Tore Ulstein, som til sammen har sittet ti år i ÅKPs styre, går 100 år tilbake i tid i sin forklaring på hvorfor klyngesamarbeid er så viktig. - Mange av våre forfedre var fiskerbønder, de drev jordbruk om sommeren og fiske om vinteren. Hvorfor det var sånn at nabobygdene til Ulsteinvik levde av fangst, mens min bestefar dro til Ålesund for å utdanne seg innen maskineri, vet jeg ikke. Men det var i alle fall den spede begynnelsen av industri, fastslår han.

Suksessfaktor

Bestefaren hans, og andre som hadde maskineri-utdannelse, etablerte et mekanisk verksted i Ulsteinvik. De fisket i sesongen sammen med de andre fiskerne, og reparerte båtene i motsatt sesong. Slik kom de tett på reelle utfordringer, fikk erfare og teste ut sine egne løsninger.

Det var altså god dynamikk og korte avstander som ga resultater. Læring fra krevende forhold førte til utvikling. Min kjepphest har derfor alltid vært at vi må styrke koblinga mellom næringslivet og akademia.

Gunvor Ulstein ser ÅKP som en sentral aktør hva gjelder denne koblinga som broren hennes er inne på. Hun forteller at Ulstein var forholdsvis tidlig ute med både produksjon og kontorer i mange land.

Da mindre aktører var i utlandet og traff på et Ulsteinkontor, visste de at der ville de alltid få mat og kunne låne en telefon. Ulstein fungerte på mange måter som et lim. Det er også slik ÅKP fungerer innad i klyngen i dag.

Studier i bunn

Det var Tore Ulstein, Anne Breiby og Per Kibsgaard Pettersen som på slutten av 90-tallet gikk sammen i et forprosjekt med hensikt å initiere ÅKP, den gang Ålesund Kunnskapspark, som et bindeledd mellom bedriftene, høgskolen og forskningsmiljøet.- Jeg minnes en rapport av Arild Hervik som spesielt interessant. Hervik drev klyngestudier og mente at vår region trengte å styrkes innen kompetanse-infrastruktur, forteller Tore.

Risikovillighet

Ganske raskt etter oppstart spant tankene rundt å bygge et hus. - Egentlig hadde vi ikke råd, men det opplevdes viktig med fysisk nærhet til høgskolen. I begynnelsen leide vi nemlig lokaler i Gangstøvika, sier han. De valgte å «gutse på» med et bygg. I ettertid tror jeg faktisk det kan forsvares. Vi klarte det økonomisk, selv om det jo tynget oss, og bygget ble en kime til å komme tett på høgskolen. Med arealet kunne vi skape volum og sette sammen et miljø av riktige bedrifter for å skape dynamikken vi var ute etter.

Milepæler

Tore snakker om bygget som en milepæl, men vektlegger at intensjonen med Ålesund Kunnskapspark var å få til et godt samspill, en dynamikk og nærhet, å korte ned avstandene mellom ulike aktører innenfor samme bransje, helt i tråd med hans bestefars erfaringer som fisker og mekaniker. Den neste store milepælen ble status som Norwegian Centre of Expertise (NCE), som førte til økonomisk støtte, forutsigbarhet og mer av det Arild Hervik etterlyste i sin første rapport.

Viktig arena

- Det er samspillet og dynamikken som er selve drivkraften i klyngen, mener Gunvor. Hun beskriver den maritime klyngen som en møteplass, en arena for å dele kunnskap, ha aktiviteter og skape et godt omdømme, både overfor ungdom og politikere.

Det er lettere å vise til en klynge, til et større fellesskap, enn til enkeltbedrifter. Og det er dessuten en fordel at Ålesund er blitt en universitetsby, for dermed er byen blitt mer attraktiv for studenter, noe som fører til at flere blir kjent med sunnmørsk næringsliv og det vi har å by på, sier hun.

En suksesshistorie

Tore kaster igjen et blikk bakover i historien, nå 20 år tilbake. - Miljøet hadde allerede den gang tyngde, men å få koblet på kunnskapsbyggere var helt avgjørende. Blant annet ble Hans Petter Hildre «hentet inn» tidlig. På den tiden jobbet han som professor ved NTNU i Trondheim. Hildre ble en særdeles viktig ressurs! 

Han tenker seg om

Ålesund Kunnskapspark er egentlig en gedigen suksesshistorie! Jeg prater på vegne av de store maritime bedriftene i næringslivet. Miljøet var allerede tungt, men å få koblet på kunnskapsbyggere var helt avgjørende for utviklingen. 

Flere gode historier fra ÅKP finner du her