Synspunkt: Å snu på fisken

Visst er vi modige innen fiskeri, men er vi modige nok til å søke kunnskap og samarbeid i andre bransjer?

ÅKP
krone.jpg


«Å snu på skillingen» er et uttrykk som ifølge en halvsikker kilde oppstod i de tider da man handlet med skillinger og ikke hadde for mange av dem. Da måtte man være kreativ for å få mer ut av hver mynt. Senere endret uttrykket seg med historien, før det landet på “å snu på krona”, som jeg kjenner fra min oppvekst. 

På samme måte kan vi tenke når det gjelder fisken: Hvordan kan vi være kreative for å få mer ut av den - og øke verdien? Det er et spørsmål som berører både økonomi, innovasjon og bærekraft. Selv om utviklingen har vært stor og 68 % av fisken i hvitfisksektoren ble utnyttet i 2023, var det ifølge Sintef 93.000 tonn som ikke ble utnyttet, med tyngdepunktet på havfiskeflåten. Med mindre kvoter, økte kostnader og trangere økonomi er det viktigere enn noen gang «å snu på fisken» for få mer ut av den. Det er naturlig at dette får større fokus fremover. Likevel er ikke alle med på notene. Blant utfordringene som nevnes er at det er for trangt om bord, det er ikke tilstrekkelig organisert mottak, sesongvariasjonene er for store og inntjeningen er for lav.


Andre tall i havbruk

I havbruk er det andre tall og man får utnyttet hele fisken i større grad. Selv om mange vil hevde at det er som å sammenligne epler og pærer, finnes det læringspunkter å ta med seg fra havbruk til fiskeri. Det alle er enige om er at det er ønskelig å utnytte ressursene på best mulig måte, med minst mulig innsats og størst mulig avkastning. Dessverre ser mange strålende ideer og videreutviklinger aldri dagens lys fordi den enkelte ser dem som for ressurskrevende eller risikofylte å gjennomføre.


Men hva om vi deler på risikoen og byrdene,  som i en god gammeldags dugnad? 

Som vi vet, er ikke en dugnad betalt. Den krever innsats og samarbeid uten umiddelbar belønning. På samme måte må vi kanskje gjennom en "dugnadsfase" i fiskerinæringen, hvor vi jobber sammen for å utnytte hele fisken og råstoffet i større grad, selv om det ikke nødvendigvis er økonomisk lønnsomt fra første stund. Først når vi har nådd målet, vil gevinsten komme.


Laks avskjær.jpeg

Det krever at vi samarbeider på tvers av bedrifter og verdikjeder, både i fiskeri og havbruk. Konkurranse er viktig, men det er like viktig å se forbi fordommer og være åpne for nye samarbeidspartnere. Hvis vi kan legge forskjellene til side og jobbe mot et større mål, kan vi skape verdier som gagner hele næringen. Kanskje kan også forskning og annen type finansiering være lettere tilgjengelig hvis industrien og bedriftene viser en enda større vilje til å legge en innsats på bordet selv. 


Se nye veier

Rist gjerne litt på hodet over naiviteten til en som ikke har vært på sjøen eller har kjent kompleksiteter på kroppen, som å få livet snudd på hodet av en kvotemelding, uventet regelendring eller har opplevd kampen om ressursene der ute på feltet. Men lov en ting: å tenke over det. Eller for å gjenta det retoriske spørsmålet i ingressen: Er det mulig å tenke nytt om samarbeid? Kan du invitere til samarbeid, noen som er i oppstartsfasen eller kanskje noen som har kommet lenger? 

Kanskje er det på tide «å snu på fisken» i ordets rette forstand – å se nye veier og søke mot fellesskap for å overkomme noen av utfordringene. I NCE Blue Legasea jobber vi for økt utnyttelse av marint råstoff, å støtte bedriftene i arbeidet med å være innovative og øke verdien av ressursene. Vårt mål er å være en pådriver og samarbeidspartner. Sammen kan vi være enda mer fremoverlente og løsningsorienterte! 

ÅKP Silje Bjørke.jpg






Silje Synnes Bjørke er prosjektleder i NCE Blue Legasea.




Merk: Denne kronikken ble først publisert i Fiskeribladet


Kilde: Sintef Ocean AS og Kontali Analyse AS. (14.06.2024). Analyse marint restråstoff 2023: Tilgjengelighet og anvendelse av marint restråstoff fra norsk fiskeri- og havbruksnæring. (24:00583). FHF.

Bilder er hentet fra Stock