Den vanligste misforståelsen rundt mangfoldsledelse er at det handler om veldedighet eller snillisme. Mangfold er en virksomhets naturlige tilstand, og dersom den er opptatt av prestasjon, attraktivitet og retensjon, så krever det at den leder mangfoldet blant ansatte
— Manav R. Kumar og Jakob S. Løvstad

Hvorfor denne tematikken er viktig

Den globale konteksten endrer seg raskt – med maktforskyvninger, geopolitisk uro og et stadig mer krevende arbeidsmarked. For maritim sektor betyr dette at evnen til å bygge inkluderende og fremtidsrettede organisasjoner blir avgjørende.
Seminaret tar opp hvordan norsk forretningskultur påvirker prestasjon og inkludering, og hvordan vi kan utvikle en kultur der mangfold ikke bare tolereres, men skaper konkurransefortrinn. Det handler om å gjøre kulturell intelligens og mangfoldsledelse til strategiske verktøy for innovasjon og vekst.

NTNU har gjennom MARKOM-programmet fått midler til å sette denne tematikken på agendaen, og se hvordan den kan tas inn i utdanning – både for unge studenter og for ansatte og ledere i næringslivet. Kunnskapsutvikling innen mangfoldsledelse vil bli stadig viktigere i årene fremover, og utdanningsmiljøene kan spille en sentral rolle i å bygge denne kompetansen. Dette seminaret skal forhåpentligvis ikke kun være en «one-off», men starten på en langsiktig satsing som følges opp videre.

Hva er gevinsten av å investere i mangfoldsledelse?

Som Amrit Bhullar - en av seminarets foredragsholdere, uttrykker det:

Verdien jeg ser er at vi samler ulike perspektiver for å se på det samme problemet og løse det sammen, mer effektivt – og løsningen har ofte høyere kvalitet fordi vi utfordrer ideene fra flere vinkler.

Vi liker å tenke på Norge som et inkluderende og åpent samfunn – og dermed også at vi har inkluderende arbeidsplasser. Men er det virkelig slik? Og hva betyr det for vår evne til å tiltrekke oss arbeidskraft og konkurrere om de beste hodene internasjonalt?

Når vi spurte en av foredragsholderene – Mohammad Hosseini, om de største barrierene for inkludering i maritime utdannings- og forskningsmiljøer, svarte han:

En stor barriere er at vi ofte tenker for snevert/strengt om kompetanse og bakgrunn. Språk, kulturforskjeller og manglende nettverk kan gjøre det vanskelig for nye stemmer å slippe til. Vi kaller det: Norwegian Cake, som er vanskelig å nå for folk fra annen kultur/bakgrunn. Det handler mye om å skape arenaer hvor ulik erfaring blir verdsatt som en styrke (Sharing the cake).

Foredragsholdere med forskningsbasert innsikt og praktisk erfaring

I løpet av seminaret den 04.09. vil deltakerne møte:
• Mohammad Hosseini og Viktoriia Koilo fra NTNU – internasjonale akademikere med erfaring fra norsk akademia og næringsliv.
• Amrit Bhullar fra VARD – deler innsikt fra industrien og kommer med eksempler på hvordan kulturelt mangfold har styrket innovasjon eller samarbeid i VARD.
• Manav Rihel Kumar og Jakob Sverre Løvstad fra Seema – ledende eksperter på mangfoldsledelse, som blant annet har vært med å utvikle verdens første ledelsesstandard for mangfold (NS11201) og nå leder arbeidet med en internasjonal ISO-standard.

Vi håper deltakerne sitter igjen med økt forståelse og motivasjon for å ta aktive grep i dag for å være bedre rustet til å møte fremtidens konkurranse om talent og arbeidskraft. Vi håper også deltakerne sitter igjen med en bredere definisjon av mangfold, og at det ikke handler om noen enkeltgrupper, men oss alle — Manav R. Kumar og Jakob S. Løvstad

Mangfold som konkurransekraft: Bli med og form fremtidens maritime arbeidsliv

Seminaret Cultural Intelligence as a Competitive Edge er en unik mulighet til å utforske hvordan mangfold og kulturell intelligens kan bli en reell konkurransefordel i maritim sektor.
Gjennom forskningsbasert innsikt, praktiske eksempler og dialog mellom akademia og næringsliv, får deltakerne verktøy og perspektiver som kan bidra til å forme fremtidens inkluderende og innovative arbeidsplasser.
Vi håper å se deg der – og sammen skape en mer mangfoldig og konkurransedyktig maritim fremtid.

Faglig program med blikk fremover 

Kvelden ble åpnet av Odd Kristian Dahle fra Fiskebåt Vest, før Joakim Hoff tok deltakerne med inn i Atlanterhavsparkens univers og minnet om hvor unikt det er å arrangere samlingen i slike omgivelser. 

Deretter fulgte et bredt spekter av innlegg: 

• Eivind Hestvik Brækkan fra Norges Sjømatråd delte ferske markedsutsikter for 2025. 
• Silje Mortensen fra Sør-Norges Fiskarlag presenterte nettverket YoungFish, som gir unge i sjømatnæringen en viktig møteplass. 
• Sponsorpitchene fra Bud og Hustad Forsikring AS og Bunker Oil viste hvordan næringen selv bidrar til trygghet og fremdrift. 
• Silje Bjørke fra NCE Blue Legasea, ÅKP, knyttet trådene sammen med innlegget I samme båt – med møteplasser som drivkraft. 

— En uformell arena for alle.

Det faglige innholdet la grunnlaget for det mange deltakere fremhevet som kveldens viktigste verdi: møtet mellom folk. 

"Fiskarkveld bidrar til et fellesskap. Man reiser hit med ansatte, treffer tidligere lærlinger og kollegaer. Det er en uformell arena, der alle på tvers av «hierarkiet» møtes. Vi er i samme båt – og alle synes det er kjekt å være her", sier Markus Bauer og Stine Kamilla Mathisen. 

Frid Breivik Bjørnsen og Maria Eike Hustoft understreker det samme: 

"Folk har ventet hele året på når neste Fiskarkveld skulle være. Det er en flott mulighet til å møtes på tvers av båter og rederi – og vi ser stor verdi av å være her". 

Mange trakk også frem selve rammen rundt arrangementet. Atlanterhavsparken skaper en helt spesiell atmosfære: — Man er tett på omgivelsene, og det gjør hele opplegget ekstra spesielt, som en deltaker uttrykte det. 

Mat, musikk og latter 

Etter den faglige delen ble det servert lokal sjømat, før stemningen ble løftet videre av underholdningen. Stand-up komiker André Ulvseter fikk stadig salen til å bryte ut i latter og det lokale bandet Dyb&Dyb skapte god stemning med glimt i øyet og musikk inspirert av fiskermiljøet. 

Viktig møteplass for næringen 

Gjennom kvelden ble det tydelig hvor stor betydning arrangementet har for de som deltar. Noen hadde reist langt for å være med, som er et tydelig tegn på at Fiskarkveld betyr mye for klyngen på Sunnmøre. 

Arrangører 

Fiskarkveld 2025 er arrangert i samarbeid mellom: 

Fiskebåt Vest, Norges Sildesalgslag, Surofi, Marint kompetansesenter, Sparebanken Møre, Sør-Norges Fiskarlag, NCE Blue Legasea og Atlanterhavsparken. 

Bilder fra Fiskarkveld: https://flic.kr/s/aHBqjCsWXR 

Fotograf: Anne Marthe Berge

Hovedfunnene for 2025

Inntektene blant de maritime selskapene i Møre og Romsdal økte med 23 prosent fra 2023 til 2024 – den sterkeste veksten siden 2008. Av den samlede omsetningen kommer 15 prosent fra andre maritime aktiviteter, mens ikke-maritime aktiviteter står for 5 prosent. Fremover er inntektene forventet å øke ytterligere, til 85 milliarder kroner i 2025 og 93 milliarder kroner i 2026. Også sysselsettingen ventes å vokse.

Etter flere svakere år viser analysen at verftene har vært den viktigste driveren for veksten, og har alene bidratt med over 50 prosent. Dette skyldes særlig høy aktivitet innen offshore vind og spesialiserte fartøy. Rederiene har også bidratt vesentlig, med over 20 prosent av veksten, mens tjenesteleverandører og utstyrsleverandører hver står for rundt 15 prosent.

FoU og innovasjon er avgjørende for konkurransekraften, og i Norge støttes dette gjennom ulike nasjonale ordninger som finansierer samarbeid mellom næringsliv, akademia og myndigheter. Denne nødvendigheten reflekteres imidlertid ikke i analysen, som viser et stadig synkende antall støttede prosjekter i den maritime næringen i Møre og Romsdal, med 24 % færre i 2024 enn i 2022 og 47 % færre enn i 2016.

Økt total verdiskaping

I 2024 var verdiskapingen blant de maritime selskapene i Møre og Romsdal for første gang siden offshorekrisen høyere enn i 2014. Regionen står nå for 13 prosent av den samlede verdiskapingen i norsk maritim næring, på nivå med tidligere år.

Til tross for økt verdiskaping og sterk vekst, er optimismen for videre lønnsomhet redusert – fra 70 prosent til rundt 50 prosent. Samtidig har andelen som venter svekket lønnsomhet, økt til 20 prosent. Markedsutviklingen fremstår fortsatt som hoveddriver, men oppleves i økende grad også som en utfordring. Høye inputpriser, varierende markedspriser, svekket kostnadseffektivitet og vedvarende mangel på kvalifisert arbeidskraft trekkes frem som de største barrierene.

Marked i endring

I 2025 fortsetter havvind å utgjøre det største markedssegmentet når det gjelder samlet omsetning blant verft, utstyrsleverandører og tjenesteleverandører. Også forsvars- og beredskapsmarkedet har vokst fra 1 til 3 prosent av omsetningen i 2024. Det forventes at etterspørselen vil øke i årene som kommer ettersom forsvaret oppgraderer og erstatter deler av fartøysflåten sin under den langsiktige forsvarsplanen.  

Før pandemien representerte cruise og store ferger det viktigste segmentet og stod for mer enn 30 prosent av de samlede inntektene. I dag utgjør cruise og store ferger  en mindre del av den maritime næringen sammenliknet med de store markedssegmentene. Cruise og store ferger står for rundt 4 prosent av de samlede inntektene, mens ferger og hurtigbåter utgjør 3 prosent. 

På den internasjonale arenaen utgjør eksport nesten to tredeler av omsetningen i den maritime klyngen i 2025, opp fra rundt 50 prosent de siste tre årene. Eksportmønstrene varierer mellom aktørene: Rederiene er mest avhengige av EU/EØS-markedet, verftene er fortsatt Europa-fokuserte men har økende aktivitet i Asia, tjenesteleverandørene dreier sterkere mot Asia, mens utstyrsleverandørene har den mest balanserte markedsbasen.

LES HELE ANALYSEN HER