FlexBio – fra restråstoff til framtidens fôringredienser

Prosjektet tar utgangspunkt i biomasser fra blant annet kjøtt- og meieriindustrien, som kyllingskrog, proteinrike sidestrømmer og matavfall. Målet er å utvikle teknologi som kan håndtere ulike typer råstoff og samtidig produsere stabile produkter av høy kvalitet.

FlexBio kombinerer bioteknologi, fermentering, sensorteknologi og bærekraftsanalyse for å utvikle framtidens sirkulære bioøkonomi.

Prosjektet startet i fjor januar og skal vare ut 2028. Det ledes av Nofima, i samarbeid med NMBU, NIBIO, Klosser Innovasjon, TINE, Norilia, Norsk Kylling, NUAS Technology, Greentech Innovators og ChitoFun Biotech.

FlexBiokonsortiumet samlet utenfor hos Nofima.

Fra restråstoff til nye ingredienser

Et av spørsmålene forskerne i prosjektet jobber med, er hvordan kyllingskrog, overskuddsmelk og andre biologiske restressurser kan bli til verdifulle ingredienser for framtidens fôrproduksjon.

Målet er å utvikle fleksible prosesser som kan utnytte biomasse som i dag har lav verdi og gjøre den om til bærekraftige ingredienser.

Bryter ned proteiner for å skape nye råvarer

En viktig del av arbeidet handler om enzymatisk hydrolyse. Det betyr at proteiner brytes ned til mindre bestanddeler ved hjelp av enzymer og vann.

Ved å gjøre dette kan forskerne hente ut nyttige proteiner fra råstoff som ellers er vanskelig å bruke.

Samtidig er det viktig at prosessene fungerer selv om råstoffet varierer. Derfor utvikles fleksible løsninger som skal sikre stabil kvalitet på sluttproduktet, selv når biomassen endrer seg fra batch til batch.

Proteinene som produseres skal blant annet brukes som næring i videre fermenteringsprosesser.

Bruker mikroorganismer til å lage nye ingredienser

Forskerne undersøker også hvordan ulike mikroorganismer kan omdanne biomasse til nye produkter.

I laboratoriet testes blant annet gjær, sopp og alger for å produsere:

• proteiner

• omega-3- og omega-6-oljer

• pigmenter

• glukaner

• kitosan

Arbeidet startet med hydrolysater fra kyllingindustrien levert av Norilia og produsert av Nofima. Disse ble brukt som vekstmedium for ulike mikroorganismer.

Nå testes også andre råstoff, blant annet «grensemelk» fra Tine og sukkerholdige hydrolysater fra Greentech.

Grensemelk fra Tine.

De mest lovende prosessene skal etter hvert skaleres opp til større bioreaktorer, med mål om industriell produksjon av bærekraftige ingredienser til dyrefôr.

Overvåker prosessene i sanntid

For å sikre stabil produksjon utvikles det også løsninger for sanntidsovervåking.

Ved hjelp av sensorteknologi som infrarød- og Raman-spektroskopi kan forskerne følge prosessene direkte mens de pågår. Det gjør det mulig å justere produksjonen underveis dersom råstoffet varierer.

Ulike mikroorganimer i reagensrør.

Kombinert med avansert dataanalyse kan teknologien bidra til å optimalisere både hydrolyse og fermentering i sanntid.

Vil bygge et fleksibelt bioraffineri

På sikt er målet å koble sammen hydrolyse og fermentering i et samlet bioraffinerikonsept.

Forskerne ønsker å utvikle fleksible produksjonslinjer som kan håndtere ulike typer biomasse og omdanne dem til ingredienser for dyrefôr.

Det undersøkes både hvordan prosessene fungerer hver for seg, og hvordan de kan integreres i en mer helhetlig produksjon.

Teknologien må fungere i praksis

Prosjektet handler ikke bare om teknologi og laboratorieforsøk. Forskerne undersøker også hva som skal til for at løsningene faktisk kan tas i bruk i industrien.

Det inkluderer blant annet spørsmål om:

• logistikk

• regelverk

• oppskalering

• bærekraft

• samarbeid med industrien

Målet er å utvikle løsninger som både fungerer teknisk og er realistiske å bruke i praksis.

En mer sirkulær bioøkonomi

FlexBio viser hvordan norske restråstoff kan få nytt liv gjennom moderne bioteknologi. Ved å kombinere hydrolyse, fermentering, sensorteknologi og bærekraftsvurderinger utvikler prosjektet kunnskap som kan bidra til en mer sirkulær og bærekraftig matproduksjon i framtiden.