Kronikk: Blåskjell – fremtidens bærekraftige fôr
11. feb. 2026
Blåskjell har lenge vært en stille ressurs i norske farvann. Nå peker forskning på at dyrking av blåskjell langs norskekysten kan bli en nøkkel til å løse en av de største utfordringene vi står ovenfor i norsk matproduksjon: bærekraftig fôr.
Blue Mussel Feed
Blue Legasea har vært med i Blue Mussel Feed-prosjektet, som har utforsket mulighetene for bruk av blåskjell som fôringrediens til kyllingfôr. I prosjektet har blant annet Lerøy Ocean Harvest bidratt med sin kunnskap om blåskjelldyrking og høsting. Miriam Donovan, prosjektkoordinator i Lerøy Ocean Harvest har skrevet denne kronikken, som fremlegger mulighetene og barrierene for produksjon av en lovende norsk fôrråvare.
Miriam Donovan, Prosjektkoordinator, Lerøy Ocean Harvest. Bilde: Miriam Donovan.
Hvorfor blåskjell?
I dag er fôrsystemene våre i stor grad avhengige av importert soya og fiskemel, ressurser som legger press på både klima og natur. Soya krever store landarealer og bidrar til avskoging og klimagassutslipp, mens fiskemel legger press på villfiskbestandene våre. Vi har et økende behov for bærekraftige proteinkilder, og her har Norge en unik mulighet til å utnytte sine fjorder til blåskjelldyrking.
Fra fjord til fôr: en norsk ressurs med global betydning
Samfunnsoppdraget bærekraftig fôr sier at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder innen 2034. Dette er et ambisiøst mål og delmålene er ikke mindre hårete: norskandelen i fôr til oppdrettsfisk skal øke fra 8 til 25 prosent, og til husdyr skal den øke fra 55 til 70 prosent innen 2034 (Norges forskningsråd, 2024). Dette tilsvarer henholdsvis 340 000 og 300 000 tonn norske råvarer.
Blåskjell kan være løsningen
Blåskjell beiter på plankton, havets gress, og binder næringsstoffer som ellers ville gått tapt i havet. Gjennom denne prosessen omdannes tapte næringsstoffer til verdifullt protein. I tillegg er produksjon av blåskjell til fôr langt mer effektivt enn til humankonsum. Blåskjell til middagstallerkenen har en produksjonstid på ca. tre år, mens skjell til fôr kan høstes allerede etter ett år.
Hva gikk galt sist?
Mange assosierer blåskjelldyrking med det som skjedde på slutten av 1990- og tidlig 2000-tallet. På denne tiden skjøt norsk blåskjelldyrking fart og det var stor optimisme! Men forventningene om høye priser og stor etterspørsel slo ikke til. Norske skjell måtte selges billig og flere bedrifter gikk konkurs. Men mye har endret seg siden den gang. Denne gangen handler det ikke om internasjonale gourmetmarkeder, men om å løse et stort samfunnsoppdrag: bærekraftig fôr.
Figur 2. Årlig blåskjellproduksjon i Norge (ca. 2 500 tonn) sammenlignet med Hardangerfjordens potensial på opptil 200 000 tonn (Gatti et al., 2023). Illustrerer det betydelige vekstpotensialet for blåskjelldyrking.
Effektiv bruk av areal – havet som vår grønne åker
Norge har lite landareal, men en av verdens lengste kystlinjer. Det gir oss en unik mulighet til å produsere protein der vi har mest plass: i havet. Som illustrert i figur 3 gir norsk hvete i snitt 52 kg protein per dekar. Soya, som ofte trekkes frem som en effektiv proteinkilde, gir omtrent 115 kg per dekar. Men blåskjell? De gir hele 594 kg protein per dekar overflate!
Det betyr at blåskjell er over fem ganger mer arealeffektivt enn soya, og mer enn ti ganger mer effektivt enn hvete når det gjelder proteinproduksjon (Madsen, 2025). Dette er et viktig poeng i diskusjonen om matsikkerhet og arealbruk. Vi har begrenset landareal, men vi har mye kystlinje. Og blåskjell trenger ikke ferskvann, gjødsel eller kraftfôr, de vokser på næringsstoffene vi allerede har for mye av i sjøen.
Figur 3. Sammenligning av proteinavling per dekar overflate for norsk hvete, soya og blåskjell. Blåskjell gir om lag 594 kg protein per dekar, som gjør dem til en av de mest arealeffektive proteinkildene. Gjengitt fra Madsen (2025).
Økt selvforsyning
Av de 200 000 tonn blåskjell som Hardangerfjorden kan produsere årlig, kan omtrent en tredel høstes som proteinrikt kjøtt. Når dette prosesseres til tørt mel, gir det rundt 6 600 tonn ferdig fôringrediens. Dette representerer et betydelig skritt i retning av økt norsk selvforsyning av bærekraftige råvarer.
Som figur 4 viser, gjenstår likevel et stort gap mellom blåskjellpotensialet i Hardangerfjorden og det totale proteinbehovet i norsk oppdrettsfôr. For å realisere potensialet og styrke selvforsyningen, må blåskjelldyrking derfor skaleres opp i flere fjordsystemer enn Hardangerfjorden alene.
Figur 4. Mulig produksjon av proteinrikt blåskjellmel fra Hardangerfjorden (ca. 6 600 tonn), tilsvarende rundt 2 % av det totale proteinbehovet i norsk oppdrettsfôr. Viser hvordan blåskjell kan bidra til økt selvforsyning.
Nå gjelder det å gripe muligheten
Vi har alt som trengs for å lykkes: teknologi, kunnskap og sterke aktører som tør å tenke nytt. Lerøy og Eide Fjordbruk har allerede banet vei med testdyrking av blåskjell, med svært lovende resultater. Lerøy, gjennom Ocean Forest, planlegger å ta imot skjell fra Eide Fjordbruk for prosessering til fôringrediens. Dette er starten på en ny verdikjede hvor blåskjell blir en viktig brikke i det grønne skiftet for norsk matproduksjon.
Alle bilder tilhører partnere i Blue Mussel Feed prosjektet.
Les mer om Blue Mussel Feed prosjektet her.
Referanser
Gatti, P., Agüera, A., Gao, S., Strand, Ø., Strohmeier, T., & Skogen, M. D. (2023). Mussel farming production capacity and food web interactions in a mesotrophic environment. Aquaculture Environment Interactions, 15, 1–18. https://doi.org/10.3354/aei00448
Madsen, S. (2025). Fra skjell til fôr – Blåskjell som en ressurs i en sirkulær verdikjede (Studentoppgave, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet). NMBU. https://hdl.handle.net/11250/5318931
Norges forskningsråd. (2024, 21. oktober). Mål og bakgrunn for samfunnsoppdraget berekraftig fôr [PDF]. https://www.forskningsradet.no/forskningspolitikk-strategi/ltp/for/maal/
