Blue Insights - høydepunkter

Tirsdag: Fremtidens optimale fiskebåt

Dette mener bransjen

Panelsamtalen samlet over 100 tilhørere på Møre og Romsdals Fylkesstand for å høre Sindre Skjong (Aker QRILL Company), Astrid Stand (Havbryn AS/Strand Rederi AS), Rita Sævik (Ervik og Sævik AS) og Alice Heggheim (Sparebanken Møre) diskutere hvordan fiskebåten av fremtiden bør se ut, moderert av Knut Tore Aurdal (Blue Maritime Cluster).

Fokus på fleksibilitet trumfer ny teknologi

Gjennomgangstonen i panelet var at det som opptar rederne mest er evnen til å tilpasse fartøyet til skiftende rammebetingelser. Heggheim pekte på at banken ser dette på tvers av segmentene i havfiskeflåten: rederiene bygger i økende grad fartøy som kan driftes på flere kvotetyper og i flere fiskerier, fremfor smalt og spesialisert. Sævik kjente seg igjen i det bildet gjennom Ervik og Sæviks erfaring med multi-purpose-fartøy inn mot olje- og gassnæringen, som har gitt jevnere inntektsstrøm og mindre sårbarhet for svingninger i det enkelte fiskeri – erfaringer hun mener vil prege selskapets vurderinger inn i mot fremtidige nybygg.

Astrid Stand, som venter på overlevering av den nye fabrikktråleren HAVBRYN fra Vard Brattvaag, pekte i samme retning. Fartøyet er bygget på Vards tidligere 8 02 design, og har stort fokus på fleksible løsninger i fabrikk og operasjon fremfor nye state-of-the art teknologier og drivstofforberedelser.

Nye samarbeidsformer

Sindre Skjong nyanserte bildet fra sitt ståsted i krillfisket, som skiller seg kraftig fra det konvensjonelle fisket. Likevel understrekte han at Aker QRILLs droneteknologi for krill-leting kan ha verdi for konvensjonelt pelagisk fiske også, om rederiene kan tenke på nye samarbeidsformer her. Panelet mente at friere kvotedisponering trolig ikke ville gitt både et annet fiskemønster og andre fartøy, men at kombinasjonsfartøy vil fortsette å vokse som trend. Da Heggheim ble utfordret på bankens finansieringskriterier, var svaret at det banken ser mest etter er om rederiet har bygget et godt team – fra mannskap og ledelse til hovedkontor og investorer. 

Evnen til å tilpasse seg

Som klynge er noe av poenget med Nor-Fishing nettopp å knytte verdikjeden tettere sammen – å skape møteplasser hvor sentrale fagfolk fra rederi, verft, teknologimiljø og finans kan møtes, diskutere nye løsninger og stimulere til innovasjon. Denne panelsamtalen var et godt eksempel på nettopp det. Fremtidens optimale fiskebåt er, ifølge panelet, ikke definert av ett bestemt drivstoff eller én skrogform, men av evnen til å tilpasse seg. Det gjelder kvotebruk, driftsorganisasjon og finansiering – og det ene virkemiddelet flere i panelet ønsket seg for mer effektiv drift fremover, var nettopp mer fleksibilitet i rammebetingelsene. En slik tilpasningsevne blir stadig viktigere også økonomisk: nybyggprisene har økt rundt 50 prosent de siste tre årene, og nesten doblet seg de siste fem.

Onsdag: Balansegangen - Effektivitet og sikkerhet i moderne fiskeri

Et alvorlig bakteppe

I panelsamtalen "Balansegangen: Effektivitet og sikkerhet i moderne fiskeri" møttes Bjørn Inge Furuli (Giske Havfiske/Sikkerhetsforumet), Terje Eriksen (Sør-Norges Fiskarlag/Herøyfjord), Ronny Vågsholm (Lerøy Havfisk) og Ronny Bakke (Dimeq) for å diskutere hvordan raskere teknologiutvikling, mer effektiv drift og strengere oppfølging av krav påvirker sikkerheten i havgående flåte. Samtalen ble ledet av Ingunn Marie Holmen fra Sintef Ocean.

Bakteppet er alvorlig: siden år 2000 har 160 norske yrkesfiskere omkommet, mer enn halvparten av dem alene om bord. I april 2022 vedtok Stortinget en nullvisjon for hardt skadde og omkomne til sjøs.

Forenkling, ikke flere krav

Terje Eriksen kjenner utviklingen på kroppen fra sine ulike roller i næringen: dokumentasjonskravene har økt, og belastningen rammer særlig alenefiskere i kystflåten, der de fleste ulykkene skjer og hvor kostbart sikkerhetsutstyr lett taper mot driftsutgifter i prioriteringen. Ronny Vågsholm pekte på at Lerøy Havfisk som landets største trålrederi jobber systematisk med sikkerhet på tvers av flåten, og mener økte krav ikke kommer uten grunn – da må rederiene ta det på alvor og bemanne opp ved behov.

Da panelet ble utfordret på om strengere oppfølging alltid gir bedre sikkerhet, eller om summen av krav, dokumentasjon og systemer kan bli en utfordring i seg selv, var svaret entydig: forenkling er nødvendig, og rutinene må gjenspeile det som faktisk gjøres om bord.

Sikkerhetsforum som læringsarena

Bjørn Inge Furuli delte innsikt fra Sikkerhetsforumet, som er et lavterskeltiltak han selv tok initiativ til da han kom fra offshorebransjen til fiskeri. I forumet deler rederier læring fra nestenulykker – som eksempel fortalte Furuli at gjennomgang i forumet av en reell hendelse, et ammoniakkutslipp, førte til konkrete rutineendringer også hos andre rederier. Et annet eksempel er beredskapssamarbeid som har oppstått mellom rederier av ulike størrelser.

Vinner av Innovasjonsprisen

Ronny Bakke er CEO i Dimeq som vant årets Innovasjonspris på Nor-Fishing for sikkerhetsplattformen EyeD, et sensorutstyrt armbånd for mannskap som bidrar til å varsle ved mann-over-bord situasjoner. Bakke mente teknologien fremover bør samhandle bedre på tvers, fremfor at rederiene selv må få enkeltsystemer til å snakke sammen.

Vise det som fungerer

Terje Eriksen løftet også fram viktigheten av å synliggjøre det som faktisk virker, ikke bare det som svikter – et poeng resten av panelet stilte seg bak. Til slutt samlet panelet seg om to stikkord for veien videre mot både sikrere og mer effektiv drift: samarbeid og teknologi.

Torsdag: Krav om ilandføring av alt marint restråstoff?

Alle vil utnytte mer av fisken – men hvem skal betale for det?

Selv siste messedag møtte mange opp for å høre Tommy Torvanger (Nergård Group AS), Brede Eiken (Møreforsking AS), Rune Frostad (Pretio AS) og Kjell Naas (Samfunnsoppdraget Bærekraftig fôr) diskutere tiltak nr. 10 i rapporten fra Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr, og hvilke konsekvenser et ilandføringskrav kan få. Panelet ble ledet av Wenche Uksnøy, Blue Legasea.

Lønnsomhet trumfer krav

Gjennomgangstonen i panelet var at det ikke nødvendigvis er kravet det står på, men lønnsomheten. Håndtering av restråstoff om bord krever plass, utstyr, kapasitet og investeringer – noe særlig eldre fartøy sliter med. Det var derfor skepsis til et generelt og rigid ilandføringskrav, men panelet mente langsiktige og forutsigbare rammebetingelser kan gjøre næringen tryggere på å investere i nødvendig kapasitet, og at en eventuell regulering bør utvikles i tett samarbeid med næringen og fases inn over tid.

Mer prosessering på land

Naas understreket samtidig at restråstoffet ikke automatisk bør ende som fôrråvare – panelet trakk frem marine proteiner, kollagen og andre høyverdiprodukter som eksempler samfunnsoppdraget ikke må skygge for. Torvanger og Frostad pekte på at det trengs mer industri og konkurranse på land som kan ta imot og foredle råstoffet, til fordel for fiskernes økonomi. Flere mente det ikke nødvendigvis er riktig å legge stadig mer avansert prosessering om bord – plass og kompetanse gjør det krevende – og at landindustrien heller bør ta over mer av prosesseringen mens fartøyene sikrer råstoffet effektivt.

Mot slutten av debatten trakk Eiken frem beredskap som et eget perspektiv: skal Norge styrke egen forsyningssikkerhet, gir det lite mening at store mengder marine ressurser ikke utnyttes.

Det var liten uenighet om selve målet – alle i panelet ønsker at mer av fisken utnyttes. Uenigheten dreier seg om veien dit: en kombinasjon av teknologi, lønnsomhet, industri på land og langsiktige rammebetingelser, uten at reguleringer gjør det så kostbart å ta vare på restråstoffet at det svekker konkurransekraften i flåten.

Flere bilder fra messen: LINK