«Bra for business å ha med damene»

Filmen er produsert av Help Images Productions med portugisiske Raquel Clemente Martins som filmskaper. Den blander irsk mytologi med stemmene til kvinner som lever av og med havet, fra flere land og fagfelt, og er laget i WIN-BIG-prosjektet, som arbeider for å styrke kvinners plass i de blå næringene i Europa.

Slik beskriver produsenten prosjektet selv: Women from the Sea handler om havet som kilde til kvinnenes erfaringer, til inspirasjonen og til selve levebrødet — og nettopp derfor er de også havets fremste beskyttere.

— Det er litt uvanlig å mikse irsk mytologi med så mange typer kvinneenergi og faglige ståsted. Det gir et nytt og givende perspektiv og det er ei ære å få vist denne filmen i Norge for første gang, sa Wenche Uksnøy fra Legasea, som ledet samtalen etter visningen.

Med seg på scenen hadde hun Jannicke Valderhaug, markedsdirektør i Optimar, Ana Carvajal, leder for faggruppen ressursutnyttelse i SINTEF Ocean, og Eva Holmquist Falch, professor i matvitenskap ved NTNU.

Gåsehud i salen

For Eva Holmquist Falch satt inntrykket i kroppen etter visningen.

«Jeg fikk gåsehud av å se filmen. Det er så mye vi ikke vet om havet ennå.»

— Eva Holmquist Falch, NTNU

Hun mener kombinasjonen av kunnskap og historiefortelling gjør noe med bevisstheten hos dem som ser filmen. — Dette er viktige stemmer som må komme fram. Det øker bevisstheten å se filmen, sa hun, og la til at det vi er glade i, og ser verdien av, er også det vi ønsker å beskytte.

Den samme drivkraften kjenner hun igjen hos studentene sine.

— Jeg ser studenter i dag, fra begge kjønn, som ønsker å ta vare på havet.

Slutt på siloene

Alle tre kjente seg igjen i filmens poeng om at utfordringene til havs ikke lar seg løse fra ett fagfelt alene.

«Før jobbet vi kanskje mer i siloer. Nå er vi avhengige av å samarbeide på tvers, både mellom forskning og næringsliv — og mellom ulike fagdisipliner. Vi trenger teknologene, biologer og samfunnsvitere som sammen sikrer at løsningene fungerer for menneskene.»

— Ana Carvajal, SINTEF Ocean

Hun la vekt på å koble på næringen og brukerne tidlig, slik at forskningen blir noe man gjør sammen framfor for enkeltaktører.

Eva Holmquist Falch pekte i samme retning, og trakk fram langsiktige partnerskap der man ikke bare deler resultater, men faktisk diskuterer dem.

«Det er ingenting jeg lærer mer av enn å diskutere med dem som har en helt annen bakgrunn enn meg selv, og så se noen løsninger. Det er veldig givende.»

— Eva Holmquist Falch, NTNU

Vårt felles badekar

Jannicke Valderhaug kommer fra en industribedrift med rundt 90 mannlige ansatte, og mener endringen allerede er godt i gang også der.

— Det er en historisk stolthet blant menn, i hvert fall i samfunnet rundt den værharde vestkysten av Norge, der vi holder til. De er så stolte av å være en del av havindustrien. Det er arv og miljø. Klarer vi å informere og kommunisere godt, tror jeg alle bidrar som et lag i å beskytte havet, sa hun.

Optimar er medlem i Hold Norge Rent og inviterer ansatte med familie på strandryddedag. Men Valderhaug mener havnæringen må se ut over seg selv:

«Kanskje er det en utfordring til oss selv fremover, å bli flinkere til å dra med andre, både andre bedrifter, næringer - og sammen utvide perspektivene våre. Kjærligheten vi har til havet kan deles i større grad.»

— Jannicke Valderhaug, Optimar

29 prosent

I havnæringene i Europa er kvinneandelen i snitt 29 prosent. På spørsmål om hva de håper er annerledes om ti år, var panelet forsiktig optimistisk.

Valderhaug viser til søkertallene til havrelaterte studier i Ålesund, der langt flere kvinner nå melder seg.

— Vi må bli flinkere til å fortelle damene at dette er gode yrker,

sa hun, og la til at hun gleder seg til dem som begynner å jobbe i bransjen om fem år.

Carvajal, som selv leder en kvinne dominert faggruppe, mener veien videre går gjennom å vise studentene hvilke muligheter som finnes — og gjennom gode rollemodeller.

Falch mener næringen må bli tydeligere på hvorfor arbeidet betyr noe.

— Vi må være flinkere til å si høyt hvorfor det er viktig, og hvorfor vi må jobbe langsiktig, sa hun.

Hun ønsker seg samtidig at kvinner i ledelse og blant beslutningstakerne blir langt mer synlige.

«Jeg håper vi har framtidstro knyttet til havet, og at vi ikke om ti år fortsatt er redde, slik enkelte uttrykte i filmen. Og at vi fortsetter å investere i kunnskap, samarbeid og i menneskene.»

— Eva Holmquist Falch, NTNU

Bra for business

Det som satt sterkest igjen hos Valderhaug fra filmen, var en kvinne som fortalte hvordan kulturen om bord på skipet endret seg av at det kom to eller tre kvinner inn.

«Samfunnet om bord endrer seg når man får inn ei dame eller to. Det gjør noe med kulturen.»

— Jannicke Valderhaug, Optimar

— Får man ei dame inn i styrerommet, blir det en annen dialog og en annen kultur. Kanskje blir det også lettere å få til samarbeid, i stedet for en kamp om å vinne, sa hun.

Carvajal oppsummerte sin egen læring slik:

— Vi må ta vare på havet samtidig som vi høster av det. Da må vi faktisk ta vare på det vi tar ut. Vi kan ikke bruke energi på å fangste uten fornuftig anvendelse av fangsten.

Falch landet på det samme som ble stående som avslutningen på hele samtalen:

«Vi må fortsette å investere i kunnskap og i mennesker. Mennesker er viktig. Det handler om å skape engasjement og lyst til å bidra.»

— Eva Holmquist Falch, NTNU

Panelet fikk hver sin rollemodellbok fra WIN-BIG-prosjektet, der kvinner fra hele Europa deler sine historier fra havet. Boken er også tilgjengelig digitalt på prosjektets nettside.

Mer om filmen finner du her