Vi risikerer å velge bort framtidens fiskere
Hvem slipper gjennom nåløyet til fiskeryrket? Ved flere skoler har det over flere år vært hard konkurranse om plassene på Vg2 Fiske og fangst, og karakterkravene har holdt seg høye. Motiverte ungdommer med praktiske ferdigheter og et sterkt ønske om å bli fiskere kan bli stående utenfor.
Det bør interessere en næring som trenger å rekruttere rundt 3 500 personer innen fiskeri fram mot 2030 (Nystrand et al., 2022).
I dag avgjøres opptaket i hovedsak av karakterene fra ungdomsskolen. Det er et ryddig og forutsigbart prinsipp. Men fiskeryrket krever mer enn det som står på et vitnemål.
Arbeidsmoral, motivasjon, praktisk forståelse, samarbeidsevne og evnen til å håndtere krevende situasjoner betyr mye om bord. Samtidig blir fiskerinæringen stadig mer teknologisk, og framtidens fiskere trenger solide kunnskaper innen blant annet sikkerhet, regelverk og teknologi. Vi trenger både teori og praksis. Da bør det være relevant å diskutere om også motivasjon, erfaring eller praktiske ferdigheter kan få betydning ved opptak.
Erik Kleivan Borgard (20) hadde drømt om å bli fisker siden han var liten. Da han ikke kom inn på Naturbruk etter ungdomsskolen, startet han i stedet på TIF i Ålesund. Året etter gikk han maritime fag i Fosnavåg og måtte flytte hjemmefra som 16-åring.
For mange kan det å måtte flytte hjemmefra så tidlig gjøre veien til ønsket utdanning mer kronglete. For noen kan det også ende med at de velger en annen retning.
Erik holdt fast ved drømmen og skaffet seg på eget initiativ lærlingplass som fisker. Fordi han hadde valgt et annet utdanningsløp, måtte han ha rundt halvannet år lengre læretid. I dag er han 20 år og jobber som ferdigutdannet fisker.
Nasjonalt er det 249 elevplasser på Vg2 Fiske og fangst (Utdanningsdirektoratet, 2026). Men en skoleplass betyr ikke nødvendigvis en ny fisker. De siste fem årene er det i gjennomsnitt oppnådd rundt 157 fagbrev i Fiske og fangst årlig (Utdanningsdirektoratet, 2026). Tallene kan ikke sammenlignes direkte – elevene tilhører ulike kull og veien gjennom yrkesfag går over flere år – men de illustrerer et viktig poeng: Veien fra skoleplass til ferdig fagarbeider har flere etapper, og mye kan skje underveis. Noen faller fra, noen velger andre utdannings- eller karriereveier, mens andre fullfører fagbrevet.
Silje Synnes Bjørnerem, prosjektuvikler i Blue Legasea og forfatter av denne artikkelen, mener at opptakskriteriene bør vurderes på nytt for fiske og fangst-linjene
Flere skoleplasser er derfor ikke nødvendigvis svaret. Skal flere komme hele veien fram til fagbrev, må det også finnes gode praksis- og læreplasser.
For å få skolens perspektiv har vi snakket med Ålesund videregående skole, som over flere år har hatt høye karaktergrenser og stor konkurranse om plassene på Fiske og fangst. Som en del av opplæringen får elevene øvelse i selv å kontakte rederier og forsøke å finne praksis- og læreplasser, med god støtte fra skolen. Kontakten med arbeidslivet er en viktig del av opplæringen.
«Skal vi lykkes med å formidle elever til gode praksis- og læreplasser, er vi avhengige av det fortsatt gode samarbeidet mellom elev, skole, opplæringskontor og næring. Samtidig ønsker vi gjerne enda flere samarbeidspartnere fra næringen», sier Julianne Breivik, assisterende rektor yrkesfag ved Ålesund videregående skole.
Og nettopp her kan rederiene gjøre en forskjell. Å ta imot en elev i praksis eller en lærling krever tid og ressurser, og gevinsten kommer kanskje ikke på neste tur. Det er langsiktig rekrutteringsarbeid. I konkurransen om ungdommene gjelder det å åpne dørene, vise fram mulighetene og gi dem anledning til å oppleve fiskeryrket i praksis.
Marint Kompetansesenter, som samarbeider med skoler og rederier om lærlingplasser i Møre og Romsdal, møter mange av ungdommene når de skal videre ut i lære. Deres erfaring gir grunn til optimisme:
«Vi møter svært motiverte ungdommer som er stolte av yrket de har valgt. De ønsker seg ut i næringen, og vi trenger en fremoverlent næring som fortsetter å gi ungdommen muligheter», sier daglig leder Per Olav Vollen i Marint Kompetansesenter.
Høye karakterkrav og konkurranse om plassene på Fiske og fangst har vært diskutert over flere år. De som har ansvar for opptakssystemet, bør fortsette å følge utviklingen tett, kartlegge behovet og vurdere om dagens kriterier fanger opp bredden av kandidater fiskerinæringen trenger. Erfaringene fra skolene, rederiene og opplæringsmiljøene bør være en viktig del av dette arbeidet.
Utgangspunktet er godt. Vi har motiverte ungdommer, sterke fagmiljøer og en næring som trenger kompetansen. Rederiene kan bidra ved å fortsette å åpne dørene, tenke langsiktig og gjøre fiskerinæringen til et attraktivt sted å starte arbeidslivet.
Vi har ungdom som vil bli fiskere. Nå gjelder det å sørge for at flest mulig av dem kommer seg helt ut på dekk.
Skrevet av Silje Synnes Bjørnerem, prosjektutvikler i Blue Legasea, ÅKP AS
Først publisert i Fiskeribladet 28.8.2026, les her (Noen endringer i tekst og bilder i etterkant)
Kilder:
Nystrand, B.T., Larssen, W.E., Rødstøl, A.W. & Arhaug, J. (2022). Framtidig kompetanse- og rekrutteringsbehov i norsk sjømatnæring. Møreforsking rapport 2211. Utarbeidet på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).
Utdanningsdirektoratet. (2026). Nøkkeltall for fag- og yrkesopplæring [Analysebrett]. https://analysebrettet.udir.no/fag-og-yrkesopplaering-nokkeltall
