Rederiene la utfordringene på bordet
27. okt. 2026
Hva er egentlig effektivt fiske? Rederier, leverandører, forskere og studenter tok spørsmålet på alvor da FISK 4.0 inviterte til Fagseminar i Ålesund 22. oktober. Dagen bød på alt fra rederienes egne utfordringer til en live test av AI-støtte for skipper, rederimøter og bachelor-matching.
Seminaret er en del av FISK 4.0, kapasitetsløftet der næring, forskning og utdanning jobber sammen om utfordringene i havfiskeflåten. Formålet var å dele erfaringer og diskutere hvordan eksisterende teknologi og praktiske tiltak kan gi mer energieffektiv drift.
Rederiene la utfordringene på bordet
Rederiene ble bedt om å dele hva som er krevende, hvilke tiltak de har gjort og hva de trenger hjelp til. Anders Bjørnerem, CEO i Nordic Wildfish, åpnet med spørsmålet «Hva er egentlig effektivt fiske?». Han fortalte at tilgangen på fisk har blitt betydelig dårligere de siste årene. Fartøyene må bruke mer tid og drivstoff for å fange det samme, og gevinsten av mer effektive fartøy blir spist opp av lavere fangstrater.
Begrensingene har skiftet fra regelverk og politisk styring til tilgang på fisk.
– Anders Bjørnerem, CEO, Nordic Wildfish
Anders Bjørnerem
Samtidig tester selskapet å tråle noen meter over bunnen. Sammen med nye, styrbare tråldører rapporteres det om opptil 20 prosent lavere drivstofforbruk, uten at fangsteffektiviteten går ned. Bjørnerem ga også studentene en problemstilling å bryne seg på: Hvilke effekter kunne mer fleksibilitet i regelverket hatt på effektivitet og miljø?
Ronny Vågsholm, driftsleder i Lerøy Havfisk, løftet fram teknologi, fleksibilitet og kompetanse blant mannskapene. Lerøy har i år hentet ut betydelige verdier fra restråstoff som tidligere i større grad gikk tapt. Han så stort potensial i kunstig intelligens og dataanalyse, men understreket at teknologien må gi skipperne informasjon de faktisk kan bruke i fisket.
Ronny Vågsholm i ivrig prat under 1:1-møtene
Vågsholm minnet også om at ny teknologi ikke alltid betyr økt lønnsomhet. Hans problemstilling til studentene var konkret: Hvordan kan lys brukes til å lokke ønsket fangst, eller jage bort uønsket fangst?
Hele økosystemet rundt båten
Leverandørene svarte på to spørsmål: Hvordan gjør dere båtene mer effektive, og hva trenger vi mer hjelp til å utvikle?
Vegard Hjelvik i Skipsteknisk beskrev skipsdesign som «kompromisskunst». Et fartøy skal fungere i over 30 år, mens kvoter, reguleringer og markeder endrer seg underveis. Skrogoptimalisering har stort potensial, men fangstkapasitet, drivstoff, arbeidsforhold og lønnsomhet må alltid veies mot hverandre.
Marius Sorthe i Optimar viste hvordan samarbeidet med NTNU i FISK 4.0 har gitt konkrete løsninger, blant annet en ny presse for torskehoder som reduserer volum og behovet for frysekapasitet. Han ga også innsikt i styringssystemet Optimar Commander, som følger fisken fra startfasen helt fram til sluttbruker. Ifølge Sorthe har næringen fortsatt mye å hente på mer simulering og analyse.
Oddbjørn Sunde i Ulmatec pekte på at den mest tilgjengelige energien ofte er den som allerede går til spille. Overskuddsvarme fra motorer og eksos kan gjenvinnes, lagres i termiske batterier og brukes om bord eller ved kai, og dermed spare drivstoff. Sunde hadde også med seg innspill til studentene som ledet til konkret match.
Kay Ove Hafsås, fagsjef og regionleder i Fiskebåt, minnet om at effektiv drift også handler om politikk. Han trakk blant annet fram balansert kvotebytte, CO₂-fritak og konkurransevilkår. Fiskebestandene følger ikke landegrenser, og kvoteavtaler og reguleringer påvirker både lønnsomhet og energibruk. Skal næringen lykkes, må teknologi og politikk gå hånd i hånd.
Bjørn Inge Furuli fra Giske Havfiske
Det var godt oppmøte og mange fra et bredt spekter av verdikjeden som kom både for å høre på innleggene og delta på de interaktive bolkene i programmet.
Forskning og studentarbeid viser muligheter
Etter lunsj handlet det om muligheter og samarbeid. Stipendiat Jesper van der Meij ved NTNU presenterte doktorgradsarbeidet sitt i FISK 4.0, med modulært design av trålere som tema.
Jesper van der Meij
Et av dagens høydepunkter var «Lerøy-case – From Real Industry Challenges to AI-Driven Decision Support». Irina Emily Hansen og Paul Steffen Kleppe fra NTNU presenterte i salen, mens tre studenter var koblet på digitalt sammen med skipper Lars Nicolay Hessen fra Lerøy Havfisk. Studentene kjørte en live test av AI-støtte til skipper.
Irina Emily Hansen og Paul Steffen Kleppe sammen med Ronny Vågsholm
Lerøy Havfisk har vært med i prosjektet fra starten for å sikre at løsningene gir reell nytte og dekker faktiske behov i fiskeflåten. Dermed knyttet casen rett tilbake til Vågsholms poeng fra formiddagen: Teknologien må være til nytte om bord.
Wenche Emblem Larssen, forskningsleder i Møreforsking og prosjektleder for FISK 4.0, fortalte om hva kapasitetsløftet kan tilby rederiene og leverandørene. Prosjektet jobber innenfor fire områder: Båten, Fabrikken, Kvaliteten og Samhandling. Det siste området binder det hele sammen. Under mottoet «make people talk» får prosjektet næringsaktører og forskere fra ulike fagfelt til å jobbe sammen, og systematiserer den stille kunnskapen som finnes i flåten.
Mye av den viktigste kunnskapen sitter hos dem som jobber om bord og i rederiene. Når de deler den med forskere og studenter, kan vi utvikle løsninger som faktisk blir tatt i bruk. Derfor er medvirkningen fra rederier og leverandører helt avgjørende for FISK 4.0.
– Wenche Emblem Larssen
Wenche Emblem Larssen
Status og kurs videre
Dagen ble oppsummert i en panelsamtale ledet av Wenche Emblem Larssen, med Anders Bjørnerem, Ronny Vågsholm, Vegard Hjelvik og Jesper van der Meij.
Tre budskap gikk igjen: Felles møteplasser og kommunikasjon er viktig for å flytte næringen framover. Restråstoff står sentralt i framtidig verdiskaping. Og nøkkelen er forståelse og samarbeid i skjæringspunktet mellom teknologi, industri og forskning.
Rederimøter og bachelor-matching
Den siste timen ble samtalene tatt videre. Leverandører, forskere og studenter kunne booke korte 1:1-møter med Lerøy Havfisk, Nordic Wildfish og Giske Havfiske.
Samtidig var det bachelor-matching med rundt 20 studenter innen skipsdesign, automatikk og mekatronikk. Bedriftene hengte opp lapper med temaer de ønsker belyst i en bacheloroppgave ut fra behov de ser i sin hverdag, og studentene hengte opp sine faginteresser. Temaene spente fra varmegjenvinning og termiske batterier til KI i skrogdesign, fabrikkflyt om bord og regelverk for energieffektiv drift. Det ble flere studenter og bedrifter som matchet og la planer om videre dialog.
Den røde tråden gjennom dagen var at mer energieffektivt fiskeri handler om mer enn ny teknologi. Det krever samarbeid på tvers, smartere ressursutnyttelse og vilje til å teste nye løsninger.
Vi ville vise bredden i FISK 4.0 og mulighetene det kan by på. Derfor ville vi ikke bare ha rene presentasjoner, men dele det FISK 4.0 allerede har fått til, og bruke det til å trykke på gassen videre. Bedriftenes 1:1-møter og bachelor-matchingen er noe nytt som vi vil gjøre mer av. Man oppnår en felles forståelse av hva som må til med flere som trekker i samme retning og snakker samme språk. Det gir fortgang.
– Silje Synnes Bjørnerem
Silje Synnes Bjørnerem, Blue Legasea, prosjektleder for seminardagen.
Tusen takk til alle innledere og deltakere som delte erfaringer, utfordringer og ideer.
Faktaboks: om FISK 4.0
FISK 4.0 er et seksårig kapasitetsløft (2022–2028) ledet av Møreforsking, i samarbeid med NTNU, næringsklyngene og industripartnere. Prosjektet er støttet av Forskningsrådet og Møre og Romsdal fylkeskommune.
Foto: JoDa Media/ ÅKP
