Fra restråstoff til ressurs: Samlet blå og grønn næring om felles løsninger

Gjennom diskusjoner på tvers av næringsliv, forskning og virkemiddelapparat ble det tydelig at utfordringene i stor grad er felles. Dagen pekte samtidig mot en tydelig hovedkonklusjon: Vi har mye av råstoffet, kunnskapen, teknologien og infrastrukturen. Utfordringen er å koble dette sammen, prioritere hardere og få løsningene gjennom skaleringsgapet.

Regelverk som bremser utnyttelsen av restråstoff

Dagen startet med innlegg fra FORSYNE, SirkFôr og Fremtidsfôr, som viste hvordan bedre utnyttelse av restråstoff kan styrke råvareberedskapen, øke verdiskapingen og bidra til mer sirkulære matsystemer. Beredskap handler imidlertid ikke bare om tilgang på råstoff. Verdikjedene må være synkronisert, og kapasitet for prosessering, logistikk og omdisponering må være på plass før en krise oppstår.

I diskusjonene gikk særlig TSE-regelverket og biproduktregelverket igjen som utfordringer på tvers av både blå og grønn sektor. Regelverkene regulerer hvordan animalske råvarer og biprodukter kan håndteres og brukes videre, og flere deltakere pekte på at dagens rammer kan begrense utviklingen av nye verdikjeder basert på restråstoff.

Et gjennomgående budskap var at dette ikke er utfordringer for én enkelt næring, men et felles behov på tvers av sektorene. Et konkret forslag fra møtet var å samle aktører som arbeider med de samme regulatoriske barrierene, prioritere hvilke endringer som er viktigst og bygge nødvendig vitenskapelig dokumentasjon sammen. Den gode dialogen med Mattilsynet gir et positivt utgangspunkt for et mer koordinert arbeid mot norske myndigheter og europeiske regelverksprosesser.

“Norge må være mer aktiv når EU utarbeider regelverk, først når regelverket trer i kraft. Norge er spesielt sterke innen marin sektor, vi har derfor en viktig stemme”.

Diskusjonene viste også at tilgang på råstoff ikke nødvendigvis er den største utfordringen. Mye av råstoffet er allerede i bruk, og volumene varierer med sesong og geografi. Potensialet ligger derfor i smartere bruk, høyere verdiutnyttelse og mulighet for omdisponering, ikke bare i å finne flere tonn.

Behov for teknologi og industriell prosessering

Selv når råstoffet er tilgjengelig og regelverket åpner for nye anvendelser, gjenstår en viktig utfordring: hvordan restråstoffet kan prosesseres og tas i bruk på en lønnsom måte. Innleggene fra FlexBio og Biotep rettet oppmerksomheten mot hvordan teknologi og prosessering kan bidra til å utnytte restråstoff bedre og utvikle nye produkter og verdikjeder.

I både blå og grønn sektor var det bred enighet om at mange innovasjonsprosjekter stopper i overgangen fra pilot til industriell produksjon. Deltakerne pekte på behovet for bedre tilgang til test-, pilot- og oppskaleringskapasitet. Samtidig finnes det allerede betydelig infrastruktur, blant annet gjennom Biotep. En viktig oppgave er derfor å synliggjøre hva som finnes, hva kapasiteten kan brukes til, og hvor de reelle gapene ligger.

Behovet for skaleringsfinansiering gikk igjen i diskusjonene. Flere etterlyste virkemidler som kan redusere risikoen når bedrifter skal ta steget fra pilot til industriell produksjon. Samtidig ble det understreket at skaleringsfinansiering også må omfatte markedsmodning. Det er ikke nok å finansiere teknologi og produksjonskapasitet dersom markedet ikke utvikles parallelt. Nye løsninger må få mulighet til å testes i markedet, bygge kundebehov og skape grunnlag for langsiktige avtaler.

Samtidig ble det understreket at hele verdikjeden må være lønnsom. Uten forutsigbare kunder, langsiktige råvareavtaler og forståelse for økonomien i hvert ledd er det krevende å forsvare investeringene som skal ta nye løsninger fra idé til industri. Flere tok derfor til orde for tydeligere prioritering: I stedet for å spre kompetanse og kapital over mange små initiativer, bør noen råvarer og satsinger med reelt industrielt potensial følges helt fram til markedet.

Nils Kristian Afseth fra Nofima.

Forbruker, marked og omdømme

Den siste delen av programmet satte søkelyset på hvordan nye fôr- og matløsninger oppfattes i markedet. Innlegg om kyllingmel i laksefôr, kommunikasjon, sosial aksept og forbrukerpsykologi viste at teknologi og regelverk alene ikke er nok. En løsning kan fungere teknisk og gi et godt sluttprodukt, men likevel møte skepsis fordi forbrukeren reagerer på hvordan råstoffet oppfattes.

Forsøkene som ble presentert viste at bruk av kyllingmel i laksefôr ikke ga negative utslag på presentasjon, lukt eller smak. Samtidig viste forbrukerundersøkelser at kyllingbaserte fôringredienser var blant de minst foretrukne i både Frankrike og England. Kontrasten illustrerer «fra æsj til cash»-utfordringen: Dokumentert kvalitet gir ikke automatisk markedsaksept.

Kommunikasjonen må dessuten tilpasses ulike markeder. Tiltak som påvirket holdningene i Frankrike, hadde ikke samme effekt i England. Det finnes derfor ikke ett universelt budskap. Næringen må forstå målgruppen, forklare verdien og samtidig levere en god matopplevelse.

Sosial aksept kan heller ikke bygges av enkeltbedriften alene. Næring, forskning, myndigheter, miljøorganisasjoner og andre troverdige samfunnsaktører må bidra med kunnskap, dokumentasjon og åpen kommunikasjon. Dette er særlig viktig når nye ressurser tas i bruk og den sosiale lisensen fortsatt er under utvikling.

Markedet må derfor utvikles parallelt med teknologien. Myndigheter kan være opptatt av beredskap og forsyningssikkerhet, investorer av lønnsomhet og vekstmuligheter, og forbrukere av kvalitet, mattrygghet og tillit. Budskap og dokumentasjon må tilpasses disse ulike behovene.

«Fra æsj til cash krever mer enn god teknologi. Vi må forstå forbrukeren, forklare verdien og bygge tillit sammen».

Veien videre

På tvers av diskusjonene var konklusjonen tydelig: Potensialet er stort, men det krever mer enn generelle oppfordringer om samarbeid. Deltakerne pekte på behovet for en nasjonal kartlegging av blå og grønne råstoff- og sidestrømmer, bedre oversikt over test- og oppskaleringsinfrastruktur, skaleringsfinansiering som også omfatter markedsmodning, og et mer koordinert arbeid med prioriterte regelverksendringer.

Det ble også etterlyst tydeligere prioritering av noen få satsinger med reelt industrielt potensial, tettere kobling mellom blå og grønn sektor og et mulig Fremtidsfôr-løp for blå sektor. Det avgjørende spørsmålet videre er derfor: Hva skal vi samle oss om først, hvem må være med, og hvem tar initiativet?

Om Land møter Hav

Land møter Hav samler NCE Seafood, NCE Blue Legasea, NCE Heidner Biocluster og Biotech North i et felles samarbeid mellom blå og grønn sektor. Målet er å koble kompetanse, ressurser og næringsaktører på tvers av sektorene og bidra til nye industrielle muligheter i norsk bioøkonomi. Samarbeidet har særlig oppmerksomhet på sirkularitet, bedre utnyttelse av bioressurser og løsninger som kan redusere miljøfotavtrykket.