Blåskjell som fremtidens fôringrediens: Innsikter og muligheter fra BlueMusselFeed-prosjektet

Samarbeid på tvers av blå og grønn sektor

BlueMusselFeed-prosjektet har sett på hele verdikjeden – fra dyrking og prosessering til testing i fôr og evaluering av kjøttkvalitet – med mål om å gjøre blåskjell til en kommersiell fôringrediens for kylling og potensielt andre husdyr. Utvikling av nye dyrefôr krever et team av eksperter fra svært ulike bransjer og fagområder. Derfor har BlueMusselFeed samlet eksperter innen akvakultur (Ocean Forrest, Eide) og fôr (Fiskå), sammen med kyllingprodusenter (Nortura) og eksperter på dyrevelferd, mattrygghet og kjøttkvalitet (Animalia, NMBU).

Oppsummerte prosjektet

Prosjektleder Hilde Schøyen fra Fiskå Mølle løftet fram betydningen av resultatene og hva de kan bety for norsk fôrindustri: 

«Blåskjellprotein kvalifiserer som en ny, norsk fôrråvare med svært høyt proteininnhold og høy biologisk verdi for både husdyr og oppdrettsfisk. Blåskjell som basis for etablering av storskala industri kan forene mange ledd i matsystemet vårt, og blåskjell er en organisme som blå og grønn sektor kan samarbeide om. Dette prosjektet var bare første steg og jeg håper det kommer mange flere initiativ på blåskjell!»

Funnene fra prosjektet viste at blåskjell har potensial som en ny, norsk fôringrediens – med høy fordøyelighet, god proteinkvalitet og uten negativ påvirkning på dyrevelferd eller kjøttkvalitet. Fernanda Tahamthani (Animalia) var fornøyd med læringsutbyttet fra prosjektet: 

«Det har vært et spennende prosjekt, der vi har lært masse og det har vært en bratt læringskurve. Jeg er spent på fremtidig bruk av blåskjell».

Dette ble også understøttet av Miriam Donovan fra Lerøy Ocean Forest, som trakk linjene mellom prosjektets resultater og behovet for videre utvikling: 

«Vi har dokumentert at blåskjell kan være en lovende fôringrediens til kylling, og vi har tilegnet oss verdifull kunnskap underveis. Samtidig ser vi at det fortsatt gjenstår mye arbeid. I lys av samfunnsoppdraget bærekraftig fôr mener jeg at blåskjell er en åpenbar ressurs vi må begynne å utnytte. Derfor håper jeg vi kan bygge videre på denne innsatsen i nye prosjekter, slik at vi ikke lar denne muligheten gå til spille!»

Prosjektet peker også på utfordringer som må løses før kommersialisering, som prosessering, lagringsstabilitet, saltinnhold og behov for oppskalering i produksjon. Begrensningene dempet imidlertid ikke engasjementet for å jobbe videre:

«Dette er bare starten, og det blir veldig spennende å se fortsettelsen», sier Fernanda.

Flere understreket også hvor avgjørende det blir å bygge en bærekraftig og lønnsom verdikjede rundt blåskjell.

 «Med sitt høye proteinutbytte kan blåskjell være en del av fremtidens råvarer til husdyr og oppdrettsfisk. For å lykkes med dette, vil jeg trekke frem viktigheten av å involvere hele verdikjeden, og særlig allerede etablerte aktører på primærleddet. For å realisere en oppskalering, bør det være en merverdi i tillegg til fôrråvare. Enten må deler av volumet omsettes til høyere verdi, eller generere inntekter på andre måter, eksempelvis gjennom betaling for økosystemtjenester", sa Sigurd Madsen som hadde et internship i BlueMusselFeed som en del av sin master i bioøkonomi ved NMBU.

Sette blåskjell på dagsordenen

Diskusjonene gjennom dagen var preget av engasjement, nysgjerrighet og tydelig tro på videre utvikling. Alexander fra Bellona var også tydelig i sin mening om betydningen av prosjekter som BlueMusselFeed: 

«Matsystemet står for omtrent 33 % av klimautslippene og 80 % av avskogingen – dette er en strukturell klimakrise vi ikke lenger kan ignorere. Vi trenger politikk som mobiliserer innovasjon, skalerbar produksjon og bærekraftige råvarer. Prosjekter som BlueMusselFeed kan bli en del av løsningen. Fremover må vi radikalt revurdere hva vi mater maten vår med; råvarer som blåskjell har dokumentert potensial til å levere både på samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr og på produksjon som gir viktige økosystemtjenester til havmiljøet.»

Her pekte også Lise Lotte Dalen fra NCE Heidner Biocluster på det bredere bioøkonomi-perspektivet: 

«Blåskjell kan inngå i flere verdikjeder fordi det både kan spises av mennesker og brukes som fôrråvare i landbruket og havbruket. Det gjør blåskjell til et eksempel på en råvare som kan bygge en robust verdikjede, nettopp fordi den skaper verdi i flere næringer samtidig».

Hun fortsetter:

«Lavtrofiske organismer i havet, som blåskjell, kan i tillegg levere viktige økosystemtjenester som vi vet har stor verdi – selv om det fortsatt er krevende å tallfeste denne verdien. Å ikke synliggjøre og verdsette slike bidrag kan få store konsekvenser for både naturgrunnlaget og matproduksjonen».  

Engasjement for veien videre

Flere av deltakerne understreket betydningen av samarbeid, arealeffektivitet og historiefortelling for å løfte lavtrofiske arter inn i fôrmarkedet – både som en del av norsk beredskap og et skritt mot mer bærekraftige matsystemer. 

«En politisk hovedutfordring er arealtilgang; dersom blåskjell skal bli en bærende del av fremtidens fôr, kreves det tydelige offentlige rammeverk, investeringer i teknologi og reguleringer som reflekterer at produksjonen bidrar til å avlaste miljøpresset langs vår kyst. Norge må gå fra ord til handling, og bruke sitt politiske handlingsrom til å løfte dette fra nisje til nasjonal industri», sier Ugland. 

Stemningen på seminaret var optimistisk og fremoverlent, og det var tydelig at BlueMusselFeed har tent en gnist for videre samarbeid mellom forskning, næring og forvaltning.